Heriot What??

Sjekk ut bildene NORSA-ballet i album til høyre. Kvelden var helt sjef. Rundt 170 deltakende, flesteparten nordmenn, både fra Edinburgh og andre steder og en "utlending" her og der. NORSA hadde leid kongelokaler på Balmore Hotel midt i Princes Street. Der hadde vi loads of alcohol, taler, 5-retters og mye mingling før vi dro til Amicus Apple, et fresht utested i Edinburgh hvor det ble enda mer alkohol og kos.

Til neste år bør det komme litt flere kristiansand'ere ;)

Enjoy

I går gikk brannalarmen klokka 6 på morgenen. Erik kommer lafsende ut i halvsøvne med verdens største speilreflex digital-kamera og begynner å knipse rundt. Her er noen av godbitene..

Sveisen holder seg bra til å være 6 på morgenen..

Legg merke til den nye fashion-guruen til høyre. Slåbråkk og vinterjakke ;D Luca og Martin (fra venstre) er bitre.



Ingrid er uten tvil på sitt deiligste klokken 6 på morgenen.

Brewery-Gordon prøvde å lure seg unna brannalarmen en gang, han ble da fina med £40. En annen gang var gutten fortsatt full og strålende fornøyd med at han kunne ta seg en fag. Denne gang var han bare trøtt ;D

Håper faen meg det er lenge til neste gang.

I dag hitta jeg lib'en med Knutsen & Ludvigsen i øret og "Economics Tenth Edition" i sekken. Ute var det kaldt som cubakrisen og for å unngå kulden bestemte jeg meg for å ta innendørs-ruten til biblioteket, som består av en labyrint av ganger (se bilde under). Forståelig nok var det flere enn meg som hadde tenkt samme tanken og når man går rundt relativt mange hjørner i relativt trange ganger møter man på mangt og mange.

Møter på, som i "praktisk talt".

Først ut var typisk ho jenta som hadde drømt om meg (hør podcasten). I det vi når hjørnekanten tenker begge "nå kommer helt sikkert noen til å gå rett på meg, så da stopper jeg opp og gir personen en overraskende blikk slik at han støkker litt". Dette skjer selvsagt, hun sier "hi how are u", jeg tenker stakkar, men sier likevel hei. Her sier man ofte "how are u" uten å egentlig ville få et svar på spørsmålet, så jeg tok den som god fisk og taslet videre. Bak neste hjørne går jeg på en random, men som jeg likevel kjenner meg godt igjen i. Standard verdens smarteste tyske fysikk/kjemi-student, spinkel med krøllete hår og briller som forstørrer øynene hans 300 %, noe som i seg selv lett overrasker en uskyldig gang-gåer. Gutten gir meg blikket som om jeg var en likning beyond his knowledge, mao et meget overraskende, nærmest et "hva-i-helvete"-blikk. Forbipasseringen går likevel smooth (han til høyre jeg til venstre) og jeg er back on track. Den neste heldige ser jeg ikke engang før jeg får hodet hans i magen. Tosken på 1,65 bestemmer seg for å se ut av vinduet til høyre i det han kaster den lille asiater-kroppen sin inn i en venstresving og det kombinert med at jeg skifter Knutsen & Ludvigsen-sang på mobilen går dårlig. Jeg snur meg for å se hva det egentlig var jeg kolliderte med og registrerer at vår venn i tillegg er en stolt eier av en dongri-sekk. Hærli.

Jeg begynner å bli sliten av toktet og angrer nesten litt på at jeg ikke tok på meg jakke og gikk utenfor. Jeg skimter siste hjørne før biblo og bestemmer meg for å ta det litt piano i sluttspurten. Som en erfaren gang-gåer kjører jeg et strategisk trekk og legger meg i den lange svingen før hjørnet. Ettersom jeg er rimelig sikker på at det skal gå phett skrur jeg opp tempo litt. Rundt hjørnet går jeg rett på en hårvy søt jente. Vi stopper og ser på hverandre og forstår fort at vi har brukt samme strategi og dermed har eid hverandre. Vi smiler av det og jeg blir happyhappy. Forjævlig hyggelig.

Til slutt når jeg biblo, planter det norske flagget på pulten, voyage accomplished. Snakkes.